mandag 29. oktober 2012

Arkiv: Klubbtur 28.10.2012 - Bonanza! Men giganten glapp...

Forrige uke ga Nord-Norge en skikkelig vinterstorm. Det blåste opp til full storm fra nord-nordvest med orkan i kastene. Vi hadde planlagt klubbtur denne helga, og det så ikke ut til at vi skulle være heldig med været akkurat. Men så endret meldinga seg, og søndagen pekte seg ut som aktuell for en kveitetur allikevel. Og ganske riktig, vinden og nedbøren roet seg ned i løpet av lørdag kveld og søndag morgen var det lettskyet og maksimalt lett bris fra nordøst. Kombinert med fullmåne dagen etter og mye strøm gjorde at forholdene for kveite burde være gode.

Vi var opprinnelig 9 påmeldte til turen, men forfallene kom i tur og orden, og til slutt var vi bare 5 stykker igjen. Vi ville likevel gjennomføre tur og leide derfor inn en Kvernøbåt fra Kvaløyvågen, samt at Ingemar stilte med sin egen båt. Ombord hos Ingemar var Kim, mens Stig Thore, Bjørnar og jeg var i Kvernøbåten. Kl. 08.15 satte vi kursen ut mot Yttersia (vel en halvtime senere enn planlagt p.g.a. feil klokkestilling).

Stemninga på vei utover var helt spesiell. Snødekte fjell lå badet i sollys, og den mørkere himmelen bak ga en fin kontrast:


Jeg hadde pønsket ut en fiskeplan for dagen, og den innebar langkjøring. Det ville gi mindre fisketid p.g.a. begrenset dagslys, men håpet var at det skulle være verdt det. Og lite visste vi hva som ventet oss...

Etter lenge og vel nådde vi endelig fram til vakkerplassen. De to første driftene skjer det ikke så mye. Vel, Kim får et hugg og Ingemar får et hugg. Vi kjenner smånapping, men ingenting vi kan konkludere med er kveite. Vi flytter oss litt utover, og legger oss til i kanten av en fin flate. Så driver vi sakte over denne. Vi har ikke så stor drift, derfor kjører både jeg og Stig Thore med hel sild. Jeg hadde fått tak i fersk sild på Dragøy et par dager tidligere, og det er jo som kjent perfekt agn for kveita.

Vi nærmer oss kanten av platået når Stig Thore annonserer at noe er borti og småpirker i agnet. Like etter blir det tungt - kveita har tatt steinhardt!


Stig Thore har en pers på 16 kg og det er liten tvil om at denne fisken er større. Jeg ser på tyngden i stanga at det er en bra fisk. Kveita gir en flott fight med flere spreke utras. Når den kommer opp til båten drar jeg sakte inn fortommen mens jeg venter på et nytt utras til bunnen. Det kommer ikke, så jeg setter kroken, noe som går fint. Kveita er sikret og Stig Thore jubler.



    Det er en nydelig fisk...


Kveita måles til 145 cm og ble senere veid på land i bløgget tilstand til 37,3 kg. Gratulerer med svært respektabel pers Stig Thore!

Vi gjør et nytt drift over platået og både jeg og Stig Thore har tunge hugg. Uten at fisken sitter. Vi fisker konsentrert videre. Igjen ser jeg at noe dunker i silda mi. "Der er den", sier jeg, og vi ser begge at stanga gjør flere små bukk. Jeg venter.. Så kommer det flere napp, kraftigere denne gangen. "Dæven, se på det der", sier Stig Thore med nærmest skjelvende stemme. Jeg ser at stanga bøyer seg mer og mer nedover, og til slutt smeller jeg til i et hardt mothugg. Det svarer med voldsomme slag i andre enden, og fisken setter avgårde i et vanvittig utras. Vi må kjøre etter med båten. Når vi kommer mer over fisken forstår jeg at det er noe STORT på gang. 


Det er vanvittig tungt. Fisken står og stanger og jeg forsøker febrilsk å løfte den. Her og der får jeg inn noen meter, men fisken gjør bare noen tunge slag og setter avgårde igjen i vill fart. Dette gjentar seg mange ganger...


Antares-stanga er myk, men den gjør jobben. Hadde riktignok vært litt enklere med stanga jeg kjøpte av Geir i vinter (som jeg har fisket endel med, men ikke fått noe på enda), men denne gangen er den dessverre ikke med på tur...

Den samme prosedyren gjentar seg videre. Inn med noen meter, ut igjen. Men så får jeg pumpet opp fisken ca. 20 meter (det er ca. 45 m dypt). Håpet om at den skal komme opp snart stiger. Vel vel - ikke denne gangen heller. Kveita setter avgårde igjen i et fryktinngytende utras som varer 30 sekunder. Helt vilt. Fighten har nå vart i 20 minutter og fisken virker på ingen måte sluttkjørt. Kim ringer, og Stig Thore ber dem kjøre bort. Jeg ber Kim komme over i båten for å hjelpe til med kroking. Svetten siler nå over hele kroppen og jeg skulle ønske jeg kunne ta av meg jakken. Men det tar jeg ikke sjansen på nå. Det gjelder bare å holde trykket oppe. For hviler jeg hviler fisken, er tanken.


Tyngden i andre enden er helt enorm. Storkveita fra i fjor på 162,5 kg var også tung, men ikke så tung som dette!? Den fisken fikk jeg opp til overflata på 15 minutter. Nå har det snart gått 45 minutter.

Kveita kommer litt lettere opp nå, men den flekker stadig ned igjen i heftig fart. Bremsen er hardt stilt, ca. 6-7 kg på strike, men jeg er nødt til stramme opp til 8-9 kg. Likevel har ikke fisken noen problemer med å suse avgårde som et godstog. Det må være en kolossal fisk..

Så skjer det. Like etter et hardt utras ryker braiden. Det går et gisp gjennom båten. Jeg er helt stille, tom, utslitt, tenker mine tanker inni meg. De andre slipper ut noen ukvemsord. Jeg klarer ikke å si noe som helst. Bare synker sammen. Sveiver så opp og ser at braiden har røket midt på. Uforklarlig... Kanskje har den vært utsatt for slitasje og hadde et svakt punkt? Det var 0.36 Powerpro.. normalt skal det jo holde...

Skuffelsen har enda ikke lagt seg, nå nesten halvannet døgn etter hendelsen. Jeg angrer og er sint på meg selv for at jeg ikke hadde lagt 100 lbs Whiplash på Talicaen i stedet. Normalt bruker jeg jo det på kveitesnellene. Da hadde nok fisken vært berga. Men det er lett å være etterpåklok... Kan jo også lure på hvor stor denne fisken var. 150? 200? At det var en 100-plusser er jeg i hvertfall 100 % sikker på. Antakelig større. Ny klubbrekord hadde det med sikkerhet blitt. Det var den råeste fighten jeg noengang har opplevd - bare så synd at jeg ikke skulle gå seirende ut av den. Bare å få sett fisken i vannet hadde vært nok for meg. Nå får jeg aldri vite.

I alle fall - det var fortsatt litt tid igjen, selv om jeg måtte ha meg en pause. Bjørnar hadde ikke fått kveite enda - så Stig Thore rigget opp en baithead med sild for han. Og silda skulle igjen vise seg dødelig effektiv. Først har Stig Thore flere hogg. Så smeller det hos Bjørnar, men fisken sitter ikke. Silda er fortsatt like hel, så han senker den ned på nytt. Og nå lykkes han i å kroke en kveite.


Fisken raser i fra seg med en gang, før den følger greit med opp til båten. Jeg setter kroken greit og vi løfter ombord Bjørnars første kveite på stang.


Kveita veier 16 kg. Gratulerer med fin debutfisk Bjørnar.

Nesten samtidig som Bjørnar kjører sin fisk, ser jeg at stanga til Ingemar rykker til. Han kjører fisken i noen sekunder før den takker for seg. "Neeeei!" hører jeg fra Ingemar som naturlig nok er skuffet over å miste enda en fisk.

Sola har nå gått ned og vi har langt å kjøre, så vi bli tvunget til å gi oss. Dessverre skulle det ikke bli kveite på Ingemar & Kim i dag, på tross av både fast fisk og flere hugg.

Stemninga er malerisk på veien hjem:


Avslutningsvis kan vel turen oppsummeres med ett ord: ACTION.
Skulle bare ønske jeg kunne skru tida tilbake...

mandag 1. oktober 2012

Arkiv: Høstcupen 30.09.2012 - med fine fangster

Søndag var det endelig klart for Høstcupen 2012 - en artsfiskekonkurranse i regi av Tromsø Havfiskeklubb. Turen arrangeres med utgangspunkt på Lauklines i Kattfjorden utenfor Tromsø. Dette området er spennende å fiske på, da det er meget artsrikt. Mulighetene for å få 15 arter eller mer i løpet av en dag er absolutt reelle. I år var tredje året vi arrangerte Høstcupen, som i fjor håpet vi at turen ville gi noen nye klubbrekorder.

Dessverre hadde antall påmeldte sunket de siste dagene, da flere fiskere måtte melde forfall. Til syvende og sist var vi (kun) 7 havfiskere som møtte opp på Lauklines. Men spennende skulle det bli allikevel. Litt før utror hadde vi morgenmøte i butikken, men gjennomgang av fiskeregler og "shopping" av det siste man måtte trenge til konkurransen. Nytt av året var at vi i tillegg til å gi poeng for arten også ville gi ekstrapoeng hvis fisken var over en gitt "specimengrense". Da kunne man også veie inn 3 fisk pr. art, i stedet for 2 stk.

Båtplasser ble trukket, og lagene dannet. Båt 1 var "Team Kim", bestående av Arve, Stig Thore og Kim. Neste båt var "Team IngeMartin" - og fiskerne Ingemar og Martin. Siste båt besto av undertegnede + Jonas. Marcus var ikke med i år, da han hadde endel arbeid på land.

Her er alle deltakerne samlet før utror:



Vi satte kursen utover i fjorden. Det var fin morgenstemning, men endel fjordvind.



Et stykke utpå fant jeg plutselig ut at jeg hadde glemt fiskeskrinet mitt på land... veldig lurt. Derfor var det bare å snu og kjøre tilbake til Lauklines. Ettersom vi nå hadde brukt tid på returnere, bestemte vi oss for liksågodt å stikke bort i Mudderbakken for å prøve etter gapeflyndre. Her kjørte vi først 2 resultatløse drifter, men da jeg la oss til på "Vakkerplassen" begynte det å nappe.



Jonas med en gapert av pen størrelse, 564 gram og ny klubbrekord! Den var også over specimengrensa som vi hadde satt, 400 gram, så derfor hadde vi nå mulighet til å få ytterligere 2 poenggivende gapeflyndrer. Og vips så fikk både jeg og Jonas dobbelthugg.



2 nye fisk over 500 gram og dermed var denne arten i boks! 25 x 3 bonuspoeng + artspoengene og en hyse ga oss nærmere 300 poeng allerede. Oppildnet av den gode starten satte vi kursen ut mot yttersia på nytt.



Omgivelsene inne i Kattfjorden er spektakulære med storslagne fjell, og nå også skog med flotte høstfarger.

Vi prøver litt etter ulke og makrell i fjorden, men det er resultatløst. Det eneste vi får er plagsomme agntyver (torsk, småsei og hyse). Så vi kjører videre. På vei utover får jeg en MMS fra Kim og bildet er ikke til å ta feil av: stor spette.



Foto: KEJ

Etter en telefon får jeg avklart at vekta er hele 2,4 kg (specimen 2 kg), dermed har også Team Kim fått en flying start. Slik fisk ville vi også ha, så vi bestemte oss for å stikke bort til en av mange spennende plasser for å fiske rødspette og sandflyndre. Ikke lenge etter at vi har lagt oss til kommer en annen båt putrende. Det er Ingemar og Martin, som med et smil om munnen ikke vil si hva de har fått foreløpig. Noen hemmeligheter må man jo ha..



Og de har ikke ligget lenge før de har 2 rødspetter i båten.



Her en fisk på ca. 1,5 kg.

Vi plukker opp to sandflyndrer og ikke lenge etter begynner rødspettene å nappe også for oss.



Markante flekker.

Så får jeg opp den rareste rødspetta jeg noengang har sett.



Den mangler halefinnen sin!



Neida, bildet er ikke photoshoppa.



Min teori er at en kveite har bitt av halefinnen, og deretter har såret grodd igjen. Evt. kanskje den har hatt en soppinfeksjon eller noe? Fisken var i allefall i tilsynelatende god kondisjon og veide ca. 1,5 kg.

Vi får en spette til, og kan dermed gå videre til neste plass. Jeg setter kursen ut mot det åpne havet for å prøve etter uer, lusuer og hvitting. Denne plassen er som regel bankers på disse artene, men nå skulle vi få slite. Det tar et par resultatløse drifter før hvittingene sitter. Og de er til gjengjeld store:



Jonas med en stor hvitting på 1,888 kg. Det er også ny klubbrekord - gratulerer.



Jeg får også hvitting og totalt får vi 5-6 av arten.

Uer og lusuer er derimot verre. Det står fullt av bruk her ute, og Jonas går fast så vi må slite takkelet. Vi flytter oss og prøver på nytt og klarer til slutt å lure opp 1 uer. Vi får også 2 brosmer, 2 torsk og den siste hysa. Men tida har gått fort, og vi har mange arter igjen å fiske på. Vinden har også frisknet på, så vi må stampe oss innover. Nærmere land ligger fjorden blikkstille:



Vi har nå bare 20 minutters fisketid igjen og har enda ikke fått lusuer. Og utrolig nok klarer vi ikke å få arten på plasser som normalt er sikre. Vi får heller ikke den siste ueren. Til slutt er tida ute og jeg må bare konstatere at vi ikke rakk å prøve verken lange - eller steinbitplassen. Ulke og makrell har vi heller ikke fått, så jeg er i tvil om dette vil holde i konkurransen.



Sola står lavt i horisonten og lyser opp fjellet på vei inn. Fantastiske farger...

Klokka 18 er alle båtene på land og vi kan starte den spennende innveiingen. Det blir også noen flere bilder:



Ingemar har fått en spette som veier 2250 gram. Her med Kims fisk på 2400 gram.



Arve med en av sine to gaperter. Disse fikk han på slutten av fisketida og de bidro til at "Team Kim" stakk avgårde med seieren i Høstcupen (to langer hadde de også). Laget fikk imponerende 1025 poeng, mens mitt lag, "Team Høiarn", endte opp med 890 poeng til slutt. Ingemar og Martin ble nr. 3 med 720 poeng. Totalt ble det tatt 14 arter: brosme, torsk, sei, hyse, sandflyndre, makrell, ulke, lusuer, hvitting, lange, uer, gapeflyndre, rødspette og kveite (kveitene var alle under minstemål).

Etter vask av båter og prekevering av fisk var det klart for premieutdeling:



Kim med premier for mest poenggivende fisk, rødspetta på 2,4 kg ga 95 poeng.



Undertegnede fikk største fisk, en brosme på 4,5 kg. Dog må sies at ingen av båtene fisket etter stor torsk, storsei eller kveite. Men Martin mistet 2 fisker, den ene en kveite som hadde et skikkelig utras.



Vinnerlaget.

Takk til Andresens Vaabenforretning og Arctic Fishing Adventures for fine gavepremier og til Sea Fishing Norway for gode priser på fiskeutstyr og båtleie. Takk også til alle deltakerne på Høstcupen. Bare synd at ikke flere hiver seg med på denne turen - det er en flott opplevelse.

søndag 1. juli 2012

Arkiv: Midnattsolfestivalen 01.07.2012

Søndag morgen møtte vi opp på kaia én time tidligere enn foregående dag. Spente sjekket vi resultatlistene og jeg konstaterte at jeg havnet like utenfor premieplass første dag, dvs. en 6. plass. Kim hadde som nevnt blitt nr. 2.

Det var oppholdsvær og en lett bris fra sør. Men da vi kom oss i båtene og ut på feltet slakket vinden helt av. Slik så det ut:


Jeg var ombord i båten "Mathilde" denne dagen, sammen med 3 andre havfiskere. En velkjent båt med skipper Erling. Vi la kursen vestover mot et område som hadde gitt bra med fisk dagen før.

Utsikt mot Bleiksøya og mektige fjell.

Og fisket var bra. Det var stort sett torsk det gikk i. Den største jeg hadde var vel 7-8 kg, altså mest småfisk. Fikk også en småsei, noen hyser og to steinbit. Mistet antakelig en kveite. Jeg måtte stå på feil side og fiske under båten hele dagen og måtte dermed kjempe hardt for å bli best på båten. Men det gikk bra og jeg fikk 192 kg totalt denne dagen. Det holdt til en ny 6. plass totalt. På samme båt var også en junior fra Andenes (Mathias?) og han kjempet hardt og fikk fine 167 kg. De andre på båten hadde ca. 120 og 90 kg. To kveiter over mål kom ombord. 

På andre båter var det mer kveiteaction. Thormod Giswold fra Tromsø HK fisket svært bra denne dagen og endte opp med 222 kg og 1. plass i seniorklassen. Gratulerer. Men det kunne blitt så mye mer... Han hadde nemlig på en storkveite på 60-70 kg. Da de fikk den opp til båten hadde de ingen vettige kroker eller høtter å berge den med... resultatet ble en liten høtt med utbøyd krok og en tapt kveite. Det hadde blitt en all-time festivalrekord i Norge. Trasig at ikke alle båter er utrusta for storkveite her oppe, det burde de være.

Får rapport fra Kim etter endt fiske og han har fått ca. 145 kg. 

Gledelig nok hadde arrangøren i dag tatt min oppfordring og stilte med minstemålspinner på 80 cm. Det skal de ha honnør for. Mindre bra var det at det allikevel ble tatt på land minst 20 undersmålskveiter, som folk tok til privat bruk. Da er noe av hensikten borte.

På land møtes vi av en velkjent herremann. Marcus "Grabban" har kommet med flyet til Andenes og stukket rett ned på kaia for å få med seg innveiingen :)

Marcus blir med oss ned til Røst, men hadde ikke tid til å delta på Andenes.

Vi fikk ellers en fin naturopplevelse i dag da vi møtte en stor flokk spekkhoggere på tur østover.

Et par bilder til:

 Innveiingen

Junioren Sindre Olufsen fra Harstad fikk Midnattsolfestivalens største fisk, en kveite på ca. 17,5 kg.

På kvelden var det premieutdeling, og det ble endel å bære på.. blant annet 3. premie for lag begge dager (meg selv, Kim, Annette Harsting og Thormod Giswold). Etter premieringen holdt jeg forøvrig en liten tale om arrangementet og for å minnes min onkel og gode havfisker Olav Eskeland, som gikk bort så altfor tidlig i april.

To flotte festivaler på Andenes med masse fisk, godt vær og hyggelige møter med havfiskevenner. Anbefaler flere å ta turen til Andøya til neste år.

lørdag 30. juni 2012

Arkiv: Andenesfestivalen 30.06.2012


Første dag av Andenesfestivalene inneholdt litt action.
Utror var kl. halv ti og været var fint, svak sørlig vind og oppholdsvær, senere lette regnbyger.

Jeg var på en tremannsbåt med grei plass ombord. Vi startet med å dra greit med fisk, og jeg fikk en torsk over 10 kg, samt endel mellom 5 og 10. Fisket døde imidlertid ut etter en stund, så vi flyttet oss til en ny plass. Her var det bedre bett, men lav snittstørrelse på fisken. Vi dro jevnt med fisk og jeg endte opp med 157 kg og best på båten. Tipper det holder til en 5. - 7. plass. Ingen spesielt store fisk. Sidemannen fikk kveite på 7-8 kg og vi hadde ei på ca. 25 kg oppe ved båten.

På Kims båt var det bedre. De hadde gått en litt annen vei enn alle de andre og dro godt med fisk stort sett hele dagen. Kim endte opp med 280 kg, noe som er festivalrekord for han i totalvekt. Tror han med det ble nr. 2 i herreklassen. Et meget bra resultat! (Vinneren i herreklassen hadde rundt 320 kg.)

    Båten til Kim.

Det var tydelig at kveita var i bettet i dag. Alle båtene hadde kveiter ombord, og det ble tatt ca. 50-60 kveiter under festivalen, fordelt på ca. 10 båter. Kim fikk på en stor kveite som han dessverre mistet. Den sto først og stanget med kraftige slag, før den gikk på et 80-meters utras. Deretter løsnet krokfestet. Kim har fått stor fisk før og anslo denne kveita til å være 50+. Synd at den glapp. Han fikk imidlertid noen smålapper like over mål som trøst:


Det er imidlertid én ting jeg har å sette fingeren på under dette arrangementet. Det ble bestemt at det skulle være minstemål på torsk og sei, men ingen minstemål på kveite. Dette på tross av at lovpålagt minstemål er 80 cm, dette gjelder for ALLE. Jeg mener det er uholdbart av en seriøs havfiskeklubb å holde på på denne måten. Det hjelper ikke å si at "du skulle bare ha sett hva snurrevadbåtene kommer inn med". Jeg betviler ikke at det skjer ulovlig fiske der, men jeg mener det er viktig at sportsfiskerne går foran med et godt eksempel og følger loven. Under festivalen ble det tatt på land mange frimerker. Trasig å se. Selv kunne jeg hatt 10 kg til ettersom jeg fikk 3 småkveiter, men jeg valgte å sette tilbake alle fordi jeg ikke vil være med på å bryte reglene. Jeg tok dette opp med arrangøren i etterkant, men lite tyder på at jeg når fram med saken. De har heller ikke minstemålspinner som er lange nok for kontrollering.

Nåvel. Her er noen flere bilder fra dagen.


    En kjent båt


    8 kg på sidemannen

 
Roy Kristoffersen fra Andenes med dagens største kveite. omlag 19 kg. Største torsk var også ca. 19 kg. Ingen spesielt store sei kom opp i dag, største bare 6-7 kg.

Nye muligheter i morgen, håper på enda bedre fiske.

tirsdag 10. april 2012

Olav Eskeland 1954 - 2012


.
Skrevet av: Øyvind Høier, 10.04.2012

Det er med stor sorg jeg må meddele at min kjære venn, onkel og tidligere nestleder i Tromsø Havfiskeklubb, Olav Eskeland gikk bort skjærtorsdag 05.04.2012 etter lang tids sykdom.
Olav var en fantastisk person som med sin varme og humor spredte glede til alle rundt seg. Han hadde alltid et smil på lur og en god kommentar som virkelig kunne løse opp stemningen der han befant seg.

Olav ble medlem av Tromsø Havfiskeklubb i år 2000, og med sitt engasjement ble han tidlig involvert i styre og stell i klubben. Han ble valgt inn som nestleder, og dette vervet hadde han i mange år. Olav hadde orden og system på klubbens eiendeler, og han ble vår selvskrevne materialforvalter. Han var nøye og grundig med alt han foretok seg og sørget for at det ble gjort en god jobb. Sammen med Thormod Giswold var han i flere år festivalgeneral under havfiskefestivalene på Sommarøy. Gjennomføringen av disse festivalene gikk som regel som smurt, mye takket være Olav. Det var ikke én utfordring som var for vanskelig.

Olav var en svært dyktig havfisker, som sammen med mange medfiskere fra klubben reiste rundt i Nord-Norge på havfiskefestivaler. Han satte festivalrekord i sammenlagt vekt på Sortland, og her ble han også Nordisk Mester i Havfiske i 2009. Han har også flere enkeltseiere i festivaler og sølvmedalje i Norgesmesterskapet på Sommarøy. Olav var svært glad i havfiskemiljøet og han var en person det var lett å bli kjent med - og glad i. Det er nok mange havfiskere rundt om i landet som vil savne hans blide åsyn.
Olav var også svært glad i å være på sjøen i sin egen båt og sammen hadde vi mange flotte og minnerike turer.

Våre varmeste tanker er hos den nærmeste familien i denne tiden.

Du vil bli dypt savnet, Olav! Vi lyser fred over ditt minne.

tirsdag 3. april 2012

Arkiv: Skreifisketur 31.03.2012

Palmehelga opprant med godt vær, og vi la planene for flere turer ut til Malangsgrunnen. Lørdag var det godt vær og det var klubbtur på plakaten. Vi var 8 stk. ombord hos Cato, mens de 3 andre var i Jan-Willys båt.

Da vi kom et stykke utaskjærs på lørdag viste det seg at selv om det hadde stilnet nært land var det fortsatt liten kuling ute på grunnen. Det ble dermed noe stamping, men alle værvarsel tydet på en rask minking i vinden i løpet av dagen, og det skulle vise seg å stemme.

10 dager tidligere hadde vi hatt et uvirkelig bra fiske - denne gangen skulle det bli vanskeligere. Skreien var ikke i bett, og det var i mye større grad mindre fisk som ville ta i. Vi klarte ikke å finne mengdene med stor gytefisk denne dagen, men noen fine torsker kom det likevel opp. Her er noen bilder:


Truls fighter en fin fisk.


Marcus med torsk på 20,5 kg.


Kim prøver nystanga, og den fungerer bra som pilkestang.


En flott torsk på 17,5 kg.

Johannes tok dagens største torsk:


21,5 kg og ny pers på Johannes.

Det ble ikke klubbrekord denne gangen, dermed er Ingemar Rödins fisk på 29,4 kg fra i fjor fortsatt "still standing". Men det var en fin tur. Takk til Sørøya Havfiskecruise og Jan-Willy Toften som stilte med sine båter.