Arkiv: Klubbtur 28.10.2012 - Bonanza! Men giganten glapp...

Forrige uke ga Nord-Norge en skikkelig vinterstorm. Det blåste opp til full storm fra nord-nordvest med orkan i kastene. Vi hadde planlagt klubbtur denne helga, og det så ikke ut til at vi skulle være heldig med været akkurat. Men så endret meldinga seg, og søndagen pekte seg ut som aktuell for en kveitetur allikevel. Og ganske riktig, vinden og nedbøren roet seg ned i løpet av lørdag kveld og søndag morgen var det lettskyet og maksimalt lett bris fra nordøst. Kombinert med fullmåne dagen etter og mye strøm gjorde at forholdene for kveite burde være gode.

Vi var opprinnelig 9 påmeldte til turen, men forfallene kom i tur og orden, og til slutt var vi bare 5 stykker igjen. Vi ville likevel gjennomføre tur og leide derfor inn en Kvernøbåt fra Kvaløyvågen, samt at Ingemar stilte med sin egen båt. Ombord hos Ingemar var Kim, mens Stig Thore, Bjørnar og jeg var i Kvernøbåten. Kl. 08.15 satte vi kursen ut mot Yttersia (vel en halvtime senere enn planlagt p.g.a. feil klokkestilling).

Stemninga på vei utover var helt spesiell. Snødekte fjell lå badet i sollys, og den mørkere himmelen bak ga en fin kontrast:

Jeg hadde pønsket ut en fiskeplan for dagen, og den innebar langkjøring. Det ville gi mindre fisketid p.g.a. begrenset dagslys, men håpet var at det skulle være verdt det. Og lite visste vi hva som ventet oss...

Etter lenge og vel nådde vi endelig fram til vakkerplassen. De to første driftene skjer det ikke så mye. Vel, Kim får et hugg og Ingemar får et hugg. Vi kjenner smånapping, men ingenting vi kan konkludere med er kveite. Vi flytter oss litt utover, og legger oss til i kanten av en fin flate. Så driver vi sakte over denne. Vi har ikke så stor drift, derfor kjører både jeg og Stig Thore med hel sild. Jeg hadde fått tak i fersk sild på Dragøy et par dager tidligere, og det er jo som kjent perfekt agn for kveita.

Vi nærmer oss kanten av platået når Stig Thore annonserer at noe er borti og småpirker i agnet. Like etter blir det tungt - kveita har tatt steinhardt!

Stig Thore har en pers på 16 kg og det er liten tvil om at denne fisken er større. Jeg ser på tyngden i stanga at det er en bra fisk. Kveita gir en flott fight med flere spreke utras. Når den kommer opp til båten drar jeg sakte inn fortommen mens jeg venter på et nytt utras til bunnen. Det kommer ikke, så jeg setter kroken, noe som går fint. Kveita er sikret og Stig Thore jubler.

    Det er en nydelig fisk...

Kveita måles til 145 cm og ble senere veid på land i bløgget tilstand til 37,3 kg. Gratulerer med svært respektabel pers Stig Thore!

Vi gjør et nytt drift over platået og både jeg og Stig Thore har tunge hugg. Uten at fisken sitter. Vi fisker konsentrert videre. Igjen ser jeg at noe dunker i silda mi. "Der er den", sier jeg, og vi ser begge at stanga gjør flere små bukk. Jeg venter.. Så kommer det flere napp, kraftigere denne gangen. "Dæven, se på det der", sier Stig Thore med nærmest skjelvende stemme. Jeg ser at stanga bøyer seg mer og mer nedover, og til slutt smeller jeg til i et hardt mothugg. Det svarer med voldsomme slag i andre enden, og fisken setter avgårde i et vanvittig utras. Vi må kjøre etter med båten. Når vi kommer mer over fisken forstår jeg at det er noe STORT på gang. 

Det er vanvittig tungt. Fisken står og stanger og jeg forsøker febrilsk å løfte den. Her og der får jeg inn noen meter, men fisken gjør bare noen tunge slag og setter avgårde igjen i vill fart. Dette gjentar seg mange ganger...

Antares-stanga er myk, men den gjør jobben. Hadde riktignok vært litt enklere med stanga jeg kjøpte av Geir i vinter (som jeg har fisket endel med, men ikke fått noe på enda), men denne gangen er den dessverre ikke med på tur...

Den samme prosedyren gjentar seg videre. Inn med noen meter, ut igjen. Men så får jeg pumpet opp fisken ca. 20 meter (det er ca. 45 m dypt). Håpet om at den skal komme opp snart stiger. Vel vel - ikke denne gangen heller. Kveita setter avgårde igjen i et fryktinngytende utras som varer 30 sekunder. Helt vilt. Fighten har nå vart i 20 minutter og fisken virker på ingen måte sluttkjørt. Kim ringer, og Stig Thore ber dem kjøre bort. Jeg ber Kim komme over i båten for å hjelpe til med kroking. Svetten siler nå over hele kroppen og jeg skulle ønske jeg kunne ta av meg jakken. Men det tar jeg ikke sjansen på nå. Det gjelder bare å holde trykket oppe. For hviler jeg hviler fisken, er tanken.

Tyngden i andre enden er helt enorm. Storkveita fra i fjor på 162,5 kg var også tung, men ikke så tung som dette!? Den fisken fikk jeg opp til overflata på 15 minutter. Nå har det snart gått 45 minutter.

Kveita kommer litt lettere opp nå, men den flekker stadig ned igjen i heftig fart. Bremsen er hardt stilt, ca. 6-7 kg på strike, men jeg er nødt til stramme opp til 8-9 kg. Likevel har ikke fisken noen problemer med å suse avgårde som et godstog. Det må være en kolossal fisk..

Så skjer det. Like etter et hardt utras ryker braiden. Det går et gisp gjennom båten. Jeg er helt stille, tom, utslitt, tenker mine tanker inni meg. De andre slipper ut noen ukvemsord. Jeg klarer ikke å si noe som helst. Bare synker sammen. Sveiver så opp og ser at braiden har røket midt på. Uforklarlig... Kanskje har den vært utsatt for slitasje og hadde et svakt punkt? Det var 0.36 Powerpro.. normalt skal det jo holde...

Skuffelsen har enda ikke lagt seg, nå nesten halvannet døgn etter hendelsen. Jeg angrer og er sint på meg selv for at jeg ikke hadde lagt 100 lbs Whiplash på Talicaen i stedet. Normalt bruker jeg jo det på kveitesnellene. Da hadde nok fisken vært berga. Men det er lett å være etterpåklok... Kan jo også lure på hvor stor denne fisken var. 150? 200? At det var en 100-plusser er jeg i hvertfall 100 % sikker på. Antakelig større. Ny klubbrekord hadde det med sikkerhet blitt. Det var den råeste fighten jeg noengang har opplevd - bare så synd at jeg ikke skulle gå seirende ut av den. Bare å få sett fisken i vannet hadde vært nok for meg. Nå får jeg aldri vite.

I alle fall - det var fortsatt litt tid igjen, selv om jeg måtte ha meg en pause. Bjørnar hadde ikke fått kveite enda - så Stig Thore rigget opp en baithead med sild for han. Og silda skulle igjen vise seg dødelig effektiv. Først har Stig Thore flere hogg. Så smeller det hos Bjørnar, men fisken sitter ikke. Silda er fortsatt like hel, så han senker den ned på nytt. Og nå lykkes han i å kroke en kveite.

Fisken raser i fra seg med en gang, før den følger greit med opp til båten. Jeg setter kroken greit og vi løfter ombord Bjørnars første kveite på stang.

Kveita veier 16 kg. Gratulerer med fin debutfisk Bjørnar.

Nesten samtidig som Bjørnar kjører sin fisk, ser jeg at stanga til Ingemar rykker til. Han kjører fisken i noen sekunder før den takker for seg. "Neeeei!" hører jeg fra Ingemar som naturlig nok er skuffet over å miste enda en fisk.

Sola har nå gått ned og vi har langt å kjøre, så vi bli tvunget til å gi oss. Dessverre skulle det ikke bli kveite på Ingemar & Kim i dag, på tross av både fast fisk og flere hugg.

Stemninga er malerisk på veien hjem:

Avslutningsvis kan vel turen oppsummeres med ett ord: ACTION.
Skulle bare ønske jeg kunne skru tida tilbake...