Lørdag 22. juni hadde vi klubbtur med siktet innstilt på kveite. Vi var 8 fiskere fordelt på to båter, og kl. 07.30 gikk vi ut fra Kvaløyvågen på vei mot Yttersia. Jeg hadde lagt planer for dagen - det innebar å teste ut nye plasser. Vi skulle ikke fiske på plasser vi har vært før, kun prøve nye. Rapporter fra Frank, Geir m.fl. den siste tiden lovet bra, og med tanke på at det var fullmåne og stigende sjø hadde vi trua.
Kim og Lars er klar til kveitedyster
Den første plassen vi kom til var en fin grunntopp nært dypere vann. Her la vi oss til i vestkanten av grunnen og lot oss drive. Og Kim hadde ikke før kommet til bunn før han fikk på en kveite.
En matfisk på knapt 8 kg.
Det var store mengder med torsk i området, noe vi tok som et godt tegn. Da var sikkert storkveita i nærheten også. De største torskene vi fikk var 10-12 kg, og endel av dem ble med hjem til middag.
Lars med en grei mattorsk.
En av torskene hadde en halvveis fordøyd smørflyndre i kjeften.
Vi drev videre en stund og torskene kastet seg over jiggene våre. Men så annonserte Jonas bak på båten at noe raste ut. Ingen tvil om at det var kveite.
Det var en flott kveite på 16,5 kg.
Deretter gikk vi til en ny plass som ser veldig spennende ut med topper og renner i mellom.
Her var det Lars sin tur. Han mister først en fisk p.g.a. for dårlig tilslag, men ikke lenge etter får han et nytt hugg på 50 meters dyp og da gjør han alt rett.
Den andre båten kom til og fikk med seg fighten.
Fra venstre: Jan-Willy (bak), Thormod (foran), Ingemar og Bjørnar
Vi lander fisken og det er ny kveitepers for Lars. Endelig fikk han uttelling på kveita, det har vært mye marginer imot.
16,5 kg var også denne fisken. Gratulerer med pers :)
Like etter får jeg på en torsk som jeg sveiver opp kjapt. Jeg skal akkurat til å ta i fortommen når Kim roper: "SE PÅ DEN KVEITA!". Og det er et skikkelig flak som kommer sigende bak torsken. Kveita legger seg flatt, like under vannoverflata og bare stirrer på torsken. Jeg prøver å jigge litt for å lokke den til hugg, men lykkes ikke. Så prøver jeg å frikoble et par meter, men kveita stikker til bunns igjen. Mer så vi heller ikke til den. Vi anslo fisken til minst 70 kg. En nervepirrende opplevelse.. og bra å få bekreftet at det finnes storkveite i området.
I den andre båten har de også fått to mindre kveiter på 6 og 10,5 kg, samt mistet en større. Begge de to første nye plassene har altså levert kveite.
Dessverre begynte skipper å bli utålmodig, han ville dra på land snart. Vi fikk maset oss til å prøve plass nr. 3, her fikk vi fisket ca. 20 minutter uten kontakter. Deretter måtte vi gå på land. Det ble bare knapt 5,5 timers fiske, jeg skulle helst hatt det dobbelte med tanke på at vi var langt avgårde og hadde mange plasser å prøve. Jeg hadde på forhånd laget meg et kart med 14 nye posisjoner, og vi rakk å fiske av 2 (3) av dem. Men desto større grunn til å dra tilbake :)
Det var uansett en hyggelig og vellykket tur. Takk til skipperne Hans og Jan-Willy og til gjengen for godt selskap.
søndag 23. juni 2013
mandag 15. april 2013
Arkiv: Klubbtur 13.04.2013 - Siste skreitur ble en suksess
Vi hadde egentlig regnet med at det ikke skulle bli noe skreifiske på oss denne sesongen. Heldigvis fikk vi en åpning i været forrige helg da Cato hadde ledig. Det hadde han også denne helga, så vi la planene for en siste skreitur (dette var også en klubbtur). Da helga nærmet seg så det ut til at lørdag ville gi det beste været, så vi satset på den dagen.
Lørdag morgen kl. 08.00 sto vi klare på Brensholmen. Hit skulle Cato komme og plukke oss opp. Han skulle samtidig sette av en gruppe engelskmenn som skulle inn til byen (veien over Kattfjordeidet var fortsatt stengt).
Og ganske riktig, presis på slaget åtte la båten til kai.
Med på turen var Kim, Marcus, Truls, Lars, Stig Thore, Bengt, Ørjan og meg selv. Stemninga var som alltid god og forventningene store til at det skulle bli en bra dag.
Etter flere års "sikling" så klarte jeg ikke å la være lenger - gikk til innkjøp av en Shimano Tekota 600 med meterteller. Det er en perfekt snelle for skreifisket, lett og fin, men mer enn solid nok og man vet til enhver tid hvor høyt man er i sjøen. Paret med en Penn Torque Gamefish 15-30 lbs så er det en flott combo til dette fisket.
Vel ute på grunnen er det bare en laber bris fra sør, nesten ingen sjø og fine forhold. Det er sjelden man opplever formiddagsbett her ute, så det tar litt tid før fisket kommer i gang.
Truls starter med en torsk på 18,5 kg:
Jeg får også en torsk i samme sizen:
Lars er den første ombord med 20+-fisk etter en drøy time:
22 kg, en lang og slank torsk som med litt buk kunne vært godt over 30.
Omtrent samtidig står Truls med stanga i en pen bue. Vi skjønner at det er pers på gang.
Gamlepersen på 20 kg er slått. 23,5 kg er den nye rekorden til Truls. Gratulerer.
Enda et bilde. Det må nevnes at Truls like etterpå mistet to antatt betraktelig større torsker. En av dem bare gikk og gikk - mulig det kan ha vært kveite.
Nå begynner bettet å ta seg opp. Alle står med bøyde stenger og torsker rundt 15-20 kg + på kroken.
Ørjan
Bengt
Stig Thore
Denne gangen er det såpass tungt at jeg aner min første 20-plusser for dagen.
Ganske riktig, torsken er 21 kg.
Så er det 20+ på gang også hos Kim.
Jada, 24 kg og dagens så langt største. Her gliser de to lykketrollene Cato og Kim om kapp =)
Marcus har nå fått flere fisker på rundt 20-21 kg som han ikke har tatt seg bryet med å veie, men når en stor skrei glir over rekka kommanderer jeg han på vekta. Fisken veier 23,7 kg og er hans største for dagen. Marcus vil helst slippe ned igjen med én gang, men jeg klarer å overtale han til et bilde..
I mellomtiden har Kim, som har hatt seg en halvtimes fiskepause, grepet stanga til Marcus og sluppet ned til en tilfeldig dybde. Det tar ikke lange tida før han kjører fisk på svenskens utstyr, og den ser ikke særlig liten ut heller..
Det er en ny kaffetorsk på solide 31 kg! Det er også 200 gram over hans egen klubbrekord fra forrige helg. Gratulerer!
22-kilos på meg
Lørdag morgen kl. 08.00 sto vi klare på Brensholmen. Hit skulle Cato komme og plukke oss opp. Han skulle samtidig sette av en gruppe engelskmenn som skulle inn til byen (veien over Kattfjordeidet var fortsatt stengt).
Og ganske riktig, presis på slaget åtte la båten til kai.
Med på turen var Kim, Marcus, Truls, Lars, Stig Thore, Bengt, Ørjan og meg selv. Stemninga var som alltid god og forventningene store til at det skulle bli en bra dag.
Etter flere års "sikling" så klarte jeg ikke å la være lenger - gikk til innkjøp av en Shimano Tekota 600 med meterteller. Det er en perfekt snelle for skreifisket, lett og fin, men mer enn solid nok og man vet til enhver tid hvor høyt man er i sjøen. Paret med en Penn Torque Gamefish 15-30 lbs så er det en flott combo til dette fisket.
Vel ute på grunnen er det bare en laber bris fra sør, nesten ingen sjø og fine forhold. Det er sjelden man opplever formiddagsbett her ute, så det tar litt tid før fisket kommer i gang.
Truls starter med en torsk på 18,5 kg:
Jeg får også en torsk i samme sizen:
Lars er den første ombord med 20+-fisk etter en drøy time:
22 kg, en lang og slank torsk som med litt buk kunne vært godt over 30.
Omtrent samtidig står Truls med stanga i en pen bue. Vi skjønner at det er pers på gang.
Gamlepersen på 20 kg er slått. 23,5 kg er den nye rekorden til Truls. Gratulerer.
Enda et bilde. Det må nevnes at Truls like etterpå mistet to antatt betraktelig større torsker. En av dem bare gikk og gikk - mulig det kan ha vært kveite.
Nå begynner bettet å ta seg opp. Alle står med bøyde stenger og torsker rundt 15-20 kg + på kroken.
Ørjan
Bengt
Stig Thore
Denne gangen er det såpass tungt at jeg aner min første 20-plusser for dagen.
Ganske riktig, torsken er 21 kg.
Så er det 20+ på gang også hos Kim.
Jada, 24 kg og dagens så langt største. Her gliser de to lykketrollene Cato og Kim om kapp =)
Marcus har nå fått flere fisker på rundt 20-21 kg som han ikke har tatt seg bryet med å veie, men når en stor skrei glir over rekka kommanderer jeg han på vekta. Fisken veier 23,7 kg og er hans største for dagen. Marcus vil helst slippe ned igjen med én gang, men jeg klarer å overtale han til et bilde..
I mellomtiden har Kim, som har hatt seg en halvtimes fiskepause, grepet stanga til Marcus og sluppet ned til en tilfeldig dybde. Det tar ikke lange tida før han kjører fisk på svenskens utstyr, og den ser ikke særlig liten ut heller..
Er det ikke det de sier, "når katta er borte danser musene på bordet"...
"Det där skulle jag aldrig gjort", sier Marcus med et smil.
Og det viser seg at dagens soleklart største torsk kommer sigende opp mot båten. Kim klepper og vi drar sammen storskreien ombord.
Det er en ny kaffetorsk på solide 31 kg! Det er også 200 gram over hans egen klubbrekord fra forrige helg. Gratulerer!
Fisken er hele 146 cm lang, men har ikke noe spesielt bra kondisjon, så med en god buk hadde den vært godt over 40 kg. Drøy er den likevel.
Dette er rett og slett for drøyt, som de sier. Det ble litt skriking på gjengen, men vi unngikk heldigvis halsbetennelse alle tre ;). Det er ikke for ingenting at vi snakker om at det er Kims år i år.
Vi fortsetter fisket og det er på ingen måte strålende bett, det er "lurefiske" hele veien, og vi må finne riktig dyp og teknikk for å få fisken til å sitte. Det blir likevel endel flere 20+-torsker.
20,5 kg på Lars.
Det har etterhvert stilnet helt av og blitt fantastisk vær. Det er kanskje det beste været vi har hatt her ute.
Vi setter kursen mot land, og stemninga er malerisk på veien hjem:
Vi leverer fangstene på fiskebruket på Brensholmen og konkluderer med at det har vært en fantastisk tur. En herlig avslutning på skreisesongen.
Tre siste foto: Truls Christian Olsen.
mandag 8. april 2013
Arkiv: Klubbtur 07.04.2013 - Endelig kom vi oss ut på skreifiske!
Det har som alle vet vært en skikkelig uværsvinter her i nord. Jeg kan knapt huske verre vær. Håpet om å komme oss ut på den sagnomsuste Malangsgrunnen svant mer og mer hen for hver uke som gikk. I frustrasjonen over mye vind og mye snø startet jeg derfor i påsken opp min egen værdatabase, for å kartlegge nøyaktig hvordan vær og vind er på Yttersia for hver dag som går. Dataene mine strekker seg foreløpig tilbake til 1. januar 2013, og tallene for mars måned var nådeløse: i mars hadde vi 30 av 31 dager med kuling og storm. Kun 14. mars var det ikke kuling, da var vinden oppe i 10,7 meter per sekund som tilsvarer 0,1 m/s under kuling styrke..
Det ble med andre ord ingen turer ut på skreifiske, sett bort fra den halvveis mislykkede turen i begynnelsen av mars. Men vi hadde et siste kort i ermet: klubbturen søndag 7. april. Da var Cato ledig og lå med båten ute på Lauklines. Det skulle imidlertid ikke bli enkelt å komme seg ut dit. I påsken gikk det et gigantisk skred over Kattfjordeidet, som effektivt stengte den veien. Noen dager etter gikk det et nytt kjempeskred på Vasstrandveien ut mot Lauklines, noe som førte til stengning også her. Lauklines var dermed isolert fra omverdenen. Heldigvis for oss var Cato grei og plukket oss opp på andre siden av fjorden. Vi hadde bestemt oss for å gjøre et forsøk på å komme oss ut til grunnen. Det var kulingvarsel fra alle hold, men symbolvarslene på yr og storm, samt Seawatch antydet at det ville stilne av noen timer ut på formiddagen søndag, mellom kulingene.
Kl. 06.00 søndag morgen var på vei ut mot havet. Vi ble møtt av endel sjø utenfor Håja, men forholdene var helt ok, jevnt frisk bris med liten kuling i kastene. Beste været vi har hatt i år, som Cato så fint bruker å si. Det skulle vise seg at værmeldinga stemte og det stilnet etterhvert helt av og ble gode forhold. Riktignok bare noen få timer.
Ombord i dag var undertegnede, Kim, Marcus, Stig Thore og Ingemar samt skipper Cato. Vi la oss til på et område som tidligere har gitt endel storfisk, men det ga ikke de store resultatene. Etter et lite flytt fant vi mer og større fisk.
Stig Thore kjører skrei.
Det var en særdeles lang, men slank torsk. Hele 146 cm lang - vekta var 27,5 kg. I god kondisjon kunne den vært godt over 40 kg.
Ikke lenge etterpå sto Kim og fighta nok en storskrei. Og denne var stor - jeg måtte hjelpe til å dra fisken over rekka. Det var en skikkelig feiting.
132 centimeter lang og litt av en vom..
30,8 kg tung. Gratulerer med ny klubbrekord Kim!
(Kim har tidligere fått på 33,3 kg, men det var en privat tur)
Et siste bilde av kaffetorsken. På samme draget hadde han også en torsk på 18 kg.
Det var nå stilnet godt av ute på havet.
Ingemar hadde fiska med Big Bob denne dagen og fått 3 torsker over 20 kg. Under oppsveiving 15 meter over bunnen var det imidlertid noe annet som tok jiggen. Kjappe hissige utras tydet på det - det var kveite på gang.
Det er en flott kveite på 23 kg. Herlig bonusfangst!
Vinden begynner nå å øke kraftig på fra vest, til jevnt stiv kuling, så vi setter kursen mot land. Mens vi sløyer kjenner jeg at jeg må holde balansen for ikke å ramle overende. Det viser seg at vindmåleren på båten har målt kast opp i 24 m/s. Det tilsvarer full storm. Det ble en småfrisk retur mot land :)
For undertegnede ble det en litt skuffende dag, ingen torsk over 20 kg, men jeg fikk mengder av torsk mellom 15 og 19 kg. Men det kommer nye sjanser.
Takk for en flott tur!
Det ble med andre ord ingen turer ut på skreifiske, sett bort fra den halvveis mislykkede turen i begynnelsen av mars. Men vi hadde et siste kort i ermet: klubbturen søndag 7. april. Da var Cato ledig og lå med båten ute på Lauklines. Det skulle imidlertid ikke bli enkelt å komme seg ut dit. I påsken gikk det et gigantisk skred over Kattfjordeidet, som effektivt stengte den veien. Noen dager etter gikk det et nytt kjempeskred på Vasstrandveien ut mot Lauklines, noe som førte til stengning også her. Lauklines var dermed isolert fra omverdenen. Heldigvis for oss var Cato grei og plukket oss opp på andre siden av fjorden. Vi hadde bestemt oss for å gjøre et forsøk på å komme oss ut til grunnen. Det var kulingvarsel fra alle hold, men symbolvarslene på yr og storm, samt Seawatch antydet at det ville stilne av noen timer ut på formiddagen søndag, mellom kulingene.
Kl. 06.00 søndag morgen var på vei ut mot havet. Vi ble møtt av endel sjø utenfor Håja, men forholdene var helt ok, jevnt frisk bris med liten kuling i kastene. Beste været vi har hatt i år, som Cato så fint bruker å si. Det skulle vise seg at værmeldinga stemte og det stilnet etterhvert helt av og ble gode forhold. Riktignok bare noen få timer.
Ombord i dag var undertegnede, Kim, Marcus, Stig Thore og Ingemar samt skipper Cato. Vi la oss til på et område som tidligere har gitt endel storfisk, men det ga ikke de store resultatene. Etter et lite flytt fant vi mer og større fisk.
Stig Thore kjører skrei.
Han startet med en torsk på 15 kg.
Kim var den første ombord til å bikke 20-kilosgrensen i dag:
20 kilo blank.
Marcus med en fisk på 21,5 kg.
Ingemar, 21 kg.
21,5 kg.
Så fikk Kim kontakt med noe betraktelig større:
Ikke lenge etterpå sto Kim og fighta nok en storskrei. Og denne var stor - jeg måtte hjelpe til å dra fisken over rekka. Det var en skikkelig feiting.
30,8 kg tung. Gratulerer med ny klubbrekord Kim!
(Kim har tidligere fått på 33,3 kg, men det var en privat tur)
Et siste bilde av kaffetorsken. På samme draget hadde han også en torsk på 18 kg.
Det var nå stilnet godt av ute på havet.
Det er en flott kveite på 23 kg. Herlig bonusfangst!
Vinden begynner nå å øke kraftig på fra vest, til jevnt stiv kuling, så vi setter kursen mot land. Mens vi sløyer kjenner jeg at jeg må holde balansen for ikke å ramle overende. Det viser seg at vindmåleren på båten har målt kast opp i 24 m/s. Det tilsvarer full storm. Det ble en småfrisk retur mot land :)
For undertegnede ble det en litt skuffende dag, ingen torsk over 20 kg, men jeg fikk mengder av torsk mellom 15 og 19 kg. Men det kommer nye sjanser.
Takk for en flott tur!
Abonner på:
Innlegg (Atom)





















































