Arkiv: Klubbtur 28.10.2012 - Bonanza! Men giganten glapp...

Forrige uke ga Nord-Norge en skikkelig vinterstorm. Det blåste opp til full storm fra nord-nordvest med orkan i kastene. Vi hadde planlagt klubbtur denne helga, og det så ikke ut til at vi skulle være heldig med været akkurat. Men så endret meldinga seg, og søndagen pekte seg ut som aktuell for en kveitetur allikevel. Og ganske riktig, vinden og nedbøren roet seg ned i løpet av lørdag kveld og søndag morgen var det lettskyet og maksimalt lett bris fra nordøst. Kombinert med fullmåne dagen etter og mye strøm gjorde at forholdene for kveite burde være gode.

Vi var opprinnelig 9 påmeldte til turen, men forfallene kom i tur og orden, og til slutt var vi bare 5 stykker igjen. Vi ville likevel gjennomføre tur og leide derfor inn en Kvernøbåt fra Kvaløyvågen, samt at Ingemar stilte med sin egen båt. Ombord hos Ingemar var Kim, mens Stig Thore, Bjørnar og jeg var i Kvernøbåten. Kl. 08.15 satte vi kursen ut mot Yttersia (vel en halvtime senere enn planlagt p.g.a. feil klokkestilling).

Stemninga på vei utover var helt spesiell. Snødekte fjell lå badet i sollys, og den mørkere himmelen bak ga en fin kontrast:

Jeg hadde pønsket ut en fiskeplan for dagen, og den innebar langkjøring. Det ville gi mindre fisketid p.g.a. begrenset dagslys, men håpet var at det skulle være verdt det. Og lite visste vi hva som ventet oss...

Etter lenge og vel nådde vi endelig fram til vakkerplassen. De to første driftene skjer det ikke så mye. Vel, Kim får et hugg og Ingemar får et hugg. Vi kjenner smånapping, men ingenting vi kan konkludere med er kveite. Vi flytter oss litt utover, og legger oss til i kanten av en fin flate. Så driver vi sakte over denne. Vi har ikke så stor drift, derfor kjører både jeg og Stig Thore med hel sild. Jeg hadde fått tak i fersk sild på Dragøy et par dager tidligere, og det er jo som kjent perfekt agn for kveita.

Vi nærmer oss kanten av platået når Stig Thore annonserer at noe er borti og småpirker i agnet. Like etter blir det tungt - kveita har tatt steinhardt!

Stig Thore har en pers på 16 kg og det er liten tvil om at denne fisken er større. Jeg ser på tyngden i stanga at det er en bra fisk. Kveita gir en flott fight med flere spreke utras. Når den kommer opp til båten drar jeg sakte inn fortommen mens jeg venter på et nytt utras til bunnen. Det kommer ikke, så jeg setter kroken, noe som går fint. Kveita er sikret og Stig Thore jubler.

    Det er en nydelig fisk...

Kveita måles til 145 cm og ble senere veid på land i bløgget tilstand til 37,3 kg. Gratulerer med svært respektabel pers Stig Thore!

Vi gjør et nytt drift over platået og både jeg og Stig Thore har tunge hugg. Uten at fisken sitter. Vi fisker konsentrert videre. Igjen ser jeg at noe dunker i silda mi. "Der er den", sier jeg, og vi ser begge at stanga gjør flere små bukk. Jeg venter.. Så kommer det flere napp, kraftigere denne gangen. "Dæven, se på det der", sier Stig Thore med nærmest skjelvende stemme. Jeg ser at stanga bøyer seg mer og mer nedover, og til slutt smeller jeg til i et hardt mothugg. Det svarer med voldsomme slag i andre enden, og fisken setter avgårde i et vanvittig utras. Vi må kjøre etter med båten. Når vi kommer mer over fisken forstår jeg at det er noe STORT på gang. 

Det er vanvittig tungt. Fisken står og stanger og jeg forsøker febrilsk å løfte den. Her og der får jeg inn noen meter, men fisken gjør bare noen tunge slag og setter avgårde igjen i vill fart. Dette gjentar seg mange ganger...

Antares-stanga er myk, men den gjør jobben. Hadde riktignok vært litt enklere med stanga jeg kjøpte av Geir i vinter (som jeg har fisket endel med, men ikke fått noe på enda), men denne gangen er den dessverre ikke med på tur...

Den samme prosedyren gjentar seg videre. Inn med noen meter, ut igjen. Men så får jeg pumpet opp fisken ca. 20 meter (det er ca. 45 m dypt). Håpet om at den skal komme opp snart stiger. Vel vel - ikke denne gangen heller. Kveita setter avgårde igjen i et fryktinngytende utras som varer 30 sekunder. Helt vilt. Fighten har nå vart i 20 minutter og fisken virker på ingen måte sluttkjørt. Kim ringer, og Stig Thore ber dem kjøre bort. Jeg ber Kim komme over i båten for å hjelpe til med kroking. Svetten siler nå over hele kroppen og jeg skulle ønske jeg kunne ta av meg jakken. Men det tar jeg ikke sjansen på nå. Det gjelder bare å holde trykket oppe. For hviler jeg hviler fisken, er tanken.

Tyngden i andre enden er helt enorm. Storkveita fra i fjor på 162,5 kg var også tung, men ikke så tung som dette!? Den fisken fikk jeg opp til overflata på 15 minutter. Nå har det snart gått 45 minutter.

Kveita kommer litt lettere opp nå, men den flekker stadig ned igjen i heftig fart. Bremsen er hardt stilt, ca. 6-7 kg på strike, men jeg er nødt til stramme opp til 8-9 kg. Likevel har ikke fisken noen problemer med å suse avgårde som et godstog. Det må være en kolossal fisk..

Så skjer det. Like etter et hardt utras ryker braiden. Det går et gisp gjennom båten. Jeg er helt stille, tom, utslitt, tenker mine tanker inni meg. De andre slipper ut noen ukvemsord. Jeg klarer ikke å si noe som helst. Bare synker sammen. Sveiver så opp og ser at braiden har røket midt på. Uforklarlig... Kanskje har den vært utsatt for slitasje og hadde et svakt punkt? Det var 0.36 Powerpro.. normalt skal det jo holde...

Skuffelsen har enda ikke lagt seg, nå nesten halvannet døgn etter hendelsen. Jeg angrer og er sint på meg selv for at jeg ikke hadde lagt 100 lbs Whiplash på Talicaen i stedet. Normalt bruker jeg jo det på kveitesnellene. Da hadde nok fisken vært berga. Men det er lett å være etterpåklok... Kan jo også lure på hvor stor denne fisken var. 150? 200? At det var en 100-plusser er jeg i hvertfall 100 % sikker på. Antakelig større. Ny klubbrekord hadde det med sikkerhet blitt. Det var den råeste fighten jeg noengang har opplevd - bare så synd at jeg ikke skulle gå seirende ut av den. Bare å få sett fisken i vannet hadde vært nok for meg. Nå får jeg aldri vite.

I alle fall - det var fortsatt litt tid igjen, selv om jeg måtte ha meg en pause. Bjørnar hadde ikke fått kveite enda - så Stig Thore rigget opp en baithead med sild for han. Og silda skulle igjen vise seg dødelig effektiv. Først har Stig Thore flere hogg. Så smeller det hos Bjørnar, men fisken sitter ikke. Silda er fortsatt like hel, så han senker den ned på nytt. Og nå lykkes han i å kroke en kveite.

Fisken raser i fra seg med en gang, før den følger greit med opp til båten. Jeg setter kroken greit og vi løfter ombord Bjørnars første kveite på stang.

Kveita veier 16 kg. Gratulerer med fin debutfisk Bjørnar.

Nesten samtidig som Bjørnar kjører sin fisk, ser jeg at stanga til Ingemar rykker til. Han kjører fisken i noen sekunder før den takker for seg. "Neeeei!" hører jeg fra Ingemar som naturlig nok er skuffet over å miste enda en fisk.

Sola har nå gått ned og vi har langt å kjøre, så vi bli tvunget til å gi oss. Dessverre skulle det ikke bli kveite på Ingemar & Kim i dag, på tross av både fast fisk og flere hugg.

Stemninga er malerisk på veien hjem:

Avslutningsvis kan vel turen oppsummeres med ett ord: ACTION.
Skulle bare ønske jeg kunne skru tida tilbake...

Arkiv: Høstcupen 30.09.2012 - med fine fangster

Søndag var det endelig klart for Høstcupen 2012 - en artsfiskekonkurranse i regi av Tromsø Havfiskeklubb. Turen arrangeres med utgangspunkt på Lauklines i Kattfjorden utenfor Tromsø. Dette området er spennende å fiske på, da det er meget artsrikt. Mulighetene for å få 15 arter eller mer i løpet av en dag er absolutt reelle. I år var tredje året vi arrangerte Høstcupen, som i fjor håpet vi at turen ville gi noen nye klubbrekorder.

Dessverre hadde antall påmeldte sunket de siste dagene, da flere fiskere måtte melde forfall. Til syvende og sist var vi (kun) 7 havfiskere som møtte opp på Lauklines. Men spennende skulle det bli allikevel. Litt før utror hadde vi morgenmøte i butikken, men gjennomgang av fiskeregler og "shopping" av det siste man måtte trenge til konkurransen. Nytt av året var at vi i tillegg til å gi poeng for arten også ville gi ekstrapoeng hvis fisken var over en gitt "specimengrense". Da kunne man også veie inn 3 fisk pr. art, i stedet for 2 stk.

Båtplasser ble trukket, og lagene dannet. Båt 1 var "Team Kim", bestående av Arve, Stig Thore og Kim. Neste båt var "Team IngeMartin" - og fiskerne Ingemar og Martin. Siste båt besto av undertegnede + Jonas. Marcus var ikke med i år, da han hadde endel arbeid på land.

Her er alle deltakerne samlet før utror:



Vi satte kursen utover i fjorden. Det var fin morgenstemning, men endel fjordvind.



Et stykke utpå fant jeg plutselig ut at jeg hadde glemt fiskeskrinet mitt på land... veldig lurt. Derfor var det bare å snu og kjøre tilbake til Lauklines. Ettersom vi nå hadde brukt tid på returnere, bestemte vi oss for liksågodt å stikke bort i Mudderbakken for å prøve etter gapeflyndre. Her kjørte vi først 2 resultatløse drifter, men da jeg la oss til på "Vakkerplassen" begynte det å nappe.



Jonas med en gapert av pen størrelse, 564 gram og ny klubbrekord! Den var også over specimengrensa som vi hadde satt, 400 gram, så derfor hadde vi nå mulighet til å få ytterligere 2 poenggivende gapeflyndrer. Og vips så fikk både jeg og Jonas dobbelthugg.



2 nye fisk over 500 gram og dermed var denne arten i boks! 25 x 3 bonuspoeng + artspoengene og en hyse ga oss nærmere 300 poeng allerede. Oppildnet av den gode starten satte vi kursen ut mot yttersia på nytt.



Omgivelsene inne i Kattfjorden er spektakulære med storslagne fjell, og nå også skog med flotte høstfarger.

Vi prøver litt etter ulke og makrell i fjorden, men det er resultatløst. Det eneste vi får er plagsomme agntyver (torsk, småsei og hyse). Så vi kjører videre. På vei utover får jeg en MMS fra Kim og bildet er ikke til å ta feil av: stor spette.



Foto: KEJ

Etter en telefon får jeg avklart at vekta er hele 2,4 kg (specimen 2 kg), dermed har også Team Kim fått en flying start. Slik fisk ville vi også ha, så vi bestemte oss for å stikke bort til en av mange spennende plasser for å fiske rødspette og sandflyndre. Ikke lenge etter at vi har lagt oss til kommer en annen båt putrende. Det er Ingemar og Martin, som med et smil om munnen ikke vil si hva de har fått foreløpig. Noen hemmeligheter må man jo ha..



Og de har ikke ligget lenge før de har 2 rødspetter i båten.



Her en fisk på ca. 1,5 kg.

Vi plukker opp to sandflyndrer og ikke lenge etter begynner rødspettene å nappe også for oss.



Markante flekker.

Så får jeg opp den rareste rødspetta jeg noengang har sett.



Den mangler halefinnen sin!



Neida, bildet er ikke photoshoppa.



Min teori er at en kveite har bitt av halefinnen, og deretter har såret grodd igjen. Evt. kanskje den har hatt en soppinfeksjon eller noe? Fisken var i allefall i tilsynelatende god kondisjon og veide ca. 1,5 kg.

Vi får en spette til, og kan dermed gå videre til neste plass. Jeg setter kursen ut mot det åpne havet for å prøve etter uer, lusuer og hvitting. Denne plassen er som regel bankers på disse artene, men nå skulle vi få slite. Det tar et par resultatløse drifter før hvittingene sitter. Og de er til gjengjeld store:



Jonas med en stor hvitting på 1,888 kg. Det er også ny klubbrekord - gratulerer.



Jeg får også hvitting og totalt får vi 5-6 av arten.

Uer og lusuer er derimot verre. Det står fullt av bruk her ute, og Jonas går fast så vi må slite takkelet. Vi flytter oss og prøver på nytt og klarer til slutt å lure opp 1 uer. Vi får også 2 brosmer, 2 torsk og den siste hysa. Men tida har gått fort, og vi har mange arter igjen å fiske på. Vinden har også frisknet på, så vi må stampe oss innover. Nærmere land ligger fjorden blikkstille:



Vi har nå bare 20 minutters fisketid igjen og har enda ikke fått lusuer. Og utrolig nok klarer vi ikke å få arten på plasser som normalt er sikre. Vi får heller ikke den siste ueren. Til slutt er tida ute og jeg må bare konstatere at vi ikke rakk å prøve verken lange - eller steinbitplassen. Ulke og makrell har vi heller ikke fått, så jeg er i tvil om dette vil holde i konkurransen.



Sola står lavt i horisonten og lyser opp fjellet på vei inn. Fantastiske farger...

Klokka 18 er alle båtene på land og vi kan starte den spennende innveiingen. Det blir også noen flere bilder:



Ingemar har fått en spette som veier 2250 gram. Her med Kims fisk på 2400 gram.



Arve med en av sine to gaperter. Disse fikk han på slutten av fisketida og de bidro til at "Team Kim" stakk avgårde med seieren i Høstcupen (to langer hadde de også). Laget fikk imponerende 1025 poeng, mens mitt lag, "Team Høiarn", endte opp med 890 poeng til slutt. Ingemar og Martin ble nr. 3 med 720 poeng. Totalt ble det tatt 14 arter: brosme, torsk, sei, hyse, sandflyndre, makrell, ulke, lusuer, hvitting, lange, uer, gapeflyndre, rødspette og kveite (kveitene var alle under minstemål).

Etter vask av båter og prekevering av fisk var det klart for premieutdeling:



Kim med premier for mest poenggivende fisk, rødspetta på 2,4 kg ga 95 poeng.



Undertegnede fikk største fisk, en brosme på 4,5 kg. Dog må sies at ingen av båtene fisket etter stor torsk, storsei eller kveite. Men Martin mistet 2 fisker, den ene en kveite som hadde et skikkelig utras.



Vinnerlaget.

Takk til Andresens Vaabenforretning og Arctic Fishing Adventures for fine gavepremier og til Sea Fishing Norway for gode priser på fiskeutstyr og båtleie. Takk også til alle deltakerne på Høstcupen. Bare synd at ikke flere hiver seg med på denne turen - det er en flott opplevelse.